torsdag 15. mai 2014

Svar til en blogger fra en annen...

Dette innlegget kommer som svar til ethverdagsliv.blogg.no, hvor det diskuteres hvorvidt homofile skal få lov til å gifte seg i kirken; saken har engasjert meg mye, og jeg ønsker derfor å få fram noen synspunkter angående denne fordømmelsen av homofili i kirken.

Min kjære gode besteste B, denne e skrevet til ære førr dæ, glede mæ t den dagen kommer, kor æ får være lykkelig tilskuer i ditt kirke-bryllup....

Kjære medmenneske. Ja, så bra at du kaller det for akkurat det- da forstår jeg at du mener at både du og jeg er likestilte mennesker; du avslutter også med å si at ”vi” ikke må be dere om å stille dere på linje med Gud og endre eller overse hans lover. Men er det ikke akkurat det du gjør, når DU velger å tolke Bibelen slik at DU kan dømme andre ut fra deres legning? Ingen ønsker å ta fra noen som helst sin tro, men vær nå litt åpen for endring, for det kan se ut til at også du som kristen, nyter godt av disse endringene en gang i blant...
Jeg er en av de såkalt ”ikke-kristne”, om du vil kalle det noe, og nei, det verste med kristne for meg er ikke den såkalte påprakkingen du refererer til. Det verste for meg, er faktisk at kristne setter seg selv i en posisjon hvor retten til å dømme andre forbeholdes, ut fra det som passer dem. Jeg er ikke kristen, og etter en rekke hendelser som har fått meg til å fornekte at det faktisk sitter en H** der oppe, kan det hende jeg er skrekkelig inhabil. Men, jeg blir allikevel forferdet over enkeltes rett til å dømme.
For det første, er Bibelen virkelig Guds ord? Ja, la oss nå ta utgangspunkt i det. Hva gjør så kristne med Bibelen og Guds ord? Jo, det tolkes. Det tolkes og tilpasses slik at enhver skal kunne leve etter så mange ting som mulig som passer akkurat den det vedkommer. Og det er det som er så fantastisk, at tolkningene endres med tiden, og blir også mer ”moderne” etter som samfunnet endrer seg. Det er her jeg ønsker å poengtere et par ting jeg finner svært interessant:

For det første, for hundre år siden og vel så det, tolket Kirkens menn det slik at kvinner som kunne mer enn sitt Fadervår, skulle brennes på bålet- det var ugudelig å kurere sykdommer ved hjelp av urter, salver og kjerringråd, så dette skulle tuktes. Dette har heldigvis endret seg, og i dag kan vi takke både penicillin og andre remedier for at vi er i live. I følge Bibelen er dette feil, så hvorfor dømmes ikke dette av kristne i dag?

Det er heller ikke lenge siden barn født utenfor ekteskap eller barn født med teksten ”far ukjent” i kirkeboka, ikke fikk døpes. Dette ble behørlig gitt uttrykk for fra prekestolen av presten selv, og var forbundet med skam for hele samfunnet- fysj og fysj, tenk å ha sex utenfor ekteskap. Ingen tok hensyn til verken voldtekt eller andre ulykkelige skjebner, det skulle være sånn. Dette har heldigvis også forandret seg over tid, og det mottas tydeligvis med takk. For er det ikke slik at dette er ”greit” i dag? I følge min egen tolkning, syns jeg det er rart at dette plutselig ikke dømmes til, som du skriver i bloggen, ”evig fortapelse”. I Matt. 19 bekreftes det at Gud har ment at ekteskapet skal være hellig. Dette stadfestes også i nytestamentet, hvor Jesus for øvrig også deltok i et bryllup; det stadfestes tydelig at ekteskapet er eneste lovlige samlivsform mellom mann og kvinne. For å ta et kort eksempel fra Hebreerbrevet 13, 4: ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet." Ok, men det betyr med andre ord kortere, eller mindre fortapelse enn ved homofili? Jeg blir kraftig forvirret til tider av denne tolkningen, det må jeg si.

Samtidig skal vi ikke mange årene tilbake i tid, da var gravplassene innenfor kirkegårdsmuren ”hellig”. Hit var ikke mennesker som tok sitt eget, eller andres liv for øvrig, velkomne. De skulle gravlegges utenfor kirkegårdens hellige jord, til skrekk og advarsel for andre som skulle komme på tanken om å utføre samme synd.
Dette viser at ja, kristne lover og regler har endret seg, og det kommer fortsatt til å skje endringer, om dere vil eller ikke. Det som skremmer meg, er at Bibelens lover og regler skal tilpasses den enkelte, og jeg provoseres over tankegangen om at ”jo da, jeg bryter tre bud, men overholder de andre, så da er det greit”. For til syvende og sist, er det tolkningen som bestemmer hva akkurat JEG skal dømmes for, er det ikke?

Joda, i Bibelen kan det tolkes slik at homofili er synd. Lovene i Det gamle testamentet er i følge mange kristne ikke forpliktende, siden Jesus kom og lagde en ny ”era”. Det er derfor naturlig for meg å trekke fram Det nye testamente, som kan tolkes dit hen at homofili er synd. Vi har for eksempel Paulus brev til menigheten i Roma, kapittel 1, vers 29: ”På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse”. Så har vi også Korinterbrevene, hvor Paulus’ første brev til Korinterne, kapittel 6, vers 9: ”Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken (…) menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med (…) skal arve Guds rike”. For å understøtte dette, kommer brevet til Timoteus, som sier om den sunne lære at ”Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige (…) menn som ligger med menn (…) og alt annet som strider mot den sunne lære” (Første brev til Timoteus, kapittel 1, vers 8-10). Ok, så har vi det fastsatt. MEN, her er et stort men med, for hvordan kan disse tolkes annerledes enn direkte mot homofili, SLIK DET DEFINERES I DAG???
Jeg vil referere til prest Jan Kristian Nielsens vakre ord, og stille meg bak disse:
Hva slags homofili er det snakk om? Snakker disse tekstene om gjensidig og forpliktende forhold mellom to av samme kjønn? Mange forskere hevder at Paulus her snakker om en skikk man fant i antikkens Hellas og Romerriket: At menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter, såkalte pederasti. Handler tekstene om dette, kan de ikke brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag. (wikipedia. org/wiki/Pederasti)

Det er gjennomgående i Bibelen at alle mennesker er skapt i Guds bilde. I 1. Mosebok kapittel 1, vers 27 står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem». Når homofile opplever at de er født sånn, kan vi da avvise at også det at de er homofile, er skapt av Gud? Og skal ikke homofile få leve ut sin Gudgitte kjærlighet? Dette er et hovedpoeng for de som argumenterer for at homofili ikke er imot kristen etikk.

Jesus sa ingenting mot homofili. Dette er i seg selv ikke nødvendigvis et argument for eller imot. Samtidig er det verdt å merke seg hvor fritt forhold Jesus har til jødedommens viktigste bud: Sabbatsbudet om å holde hviledagen hellig. Jesus sier om dette (Markus 2,27: Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.Og de Jesus igjen og igjen kritiserer i evangeliene er de som tolker loven for strengt. Bør ikke vi da også være forsiktige med det?


Det er med andre ord viktig å legge vekt på hvordan JEG velger å tolke Bibelens ord, og hvordan jeg ønsker å dømme andre ut fra min tolkning, og det er dessverre her jeg kommer til kort angående forståelsen av andres rett til å dømme. Med Bibelen i hånd, kan en altså på den ene siden hevde at homofili er synd, og på den andre siden hevde at det både er skapt av Gud, og derfor er godt og riktig. Så hva gir noen som helst retten til å påstå at homofile er dømt til evig fortapelse?

Så, over til svaret ditt på forrige kommentar. Du mener altså at å få tilgivelse for å leve i synd som homofil, er noe annet enn dine egne handlinger fordi du har bedt om tilgivelse? Er det noe tidsaspekt på tilgivelse jeg ikke forstår? Er det slik at jeg kan drive hor, bryte bud, og leve slik jeg ønsker for så å be om tilgivelse, og få den? Hvordan kan du forsvare et slikt argument? Lever en fremdeles ikke i synd hver eneste dag, dersom en har født et barn utenfor ekteskap på samme måte som en som lever hver eneste dag i synd som homofil? Jeg visste ikke at det var forskjell på synd. En drapsmann må leve resten av livet som drapsmann, men kan vedkommende få tilgivelse? Hvor er forskjellen på en ekteskapsbryter, en som bedriver hor, en drapsmann og en homofil i henhold til tilgivelsen???

 Hadde vært fint med en oppklaring her, for jeg må være helt idiot som ikke forstår dette utvelgelses-prinsippet; hvem bestemmer hva som skal tilgis og ikke? Alle mennesker har syndet, men er det noen skala på hvor stor synden er? Jeg finner ingenting om dette i Bibelen. Det står noe i om tilgivelse i Kol 3:13: "Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre." Jeg finner det svært interessant, og ville blitt glad om noen kunne forklare meg hvem som bestemmer dette. Samtidig sier også Bibelen at det SKAL tilgis, uten betingelser. Jesus sa angivelig i Matteus 6:14-15 ”om du tilgir de som synder mot deg, så vil også den himmelske Fader tilgi deg. Men om du nekter å tilgi andre, vil ikke Faderen tilgi dine synder”. Vel, en liten tankevekker for meg, i hvert fall.  Det betyr kanskje at mennesket ikke har rett til å tilbakeholde nåden og velsignelsen fra andre. Mennesket har syndet mot Gud i ett og alt, hvordan kan mennesket forbeholde seg retten til å bestemme hva som skal tilgis og ikke, er ikke DET er brudd på Guds ord?? Jeg siterer igjen Jesu angivelige ord fra Lukas 17:3-4: ”Tilgivelsen vi strekker oss til skal ikke vite grenser, og på samme måten er Guds tilgivelse grenseløs”. Så, om noen kan opplyse meg om hvor denne menneskeskapte grensen går, ville jeg blitt glad. For DEN står det ingenting om i Bibelen, etter mitt skjønn..og MIN tolkning.

Dette med å følge Bibelen kontra å følge hjertet og fornuften, har kanskje blitt en prinsippsak for mange, for det er vel ingen tvil om at Guds ord brytes av alle, hver dag. Men det jeg ikke forstår, er hvorfor noe er viktigere enn andre? Skal en for eksempel følge Moseboken, sier det blant annet at du ikke skal bære klær med mer enn et type stoff på deg. Du skal heller ikke spise skalldyr. Det verste er vel at dersom du har et ulydig barn, skal dette drepes. 5 Mosebok 21:18-21: ”Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. Og alle mennene i hans by skal steine ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.” Vi kan vel alle slå fast at det er vel få som overholder disse reglene. Men når det kommer til homofili, DA skal vi fyre av dommedagsrøsten og virkelig vise at her har vi med rene, kristne sjeler å gjøre. Jeg må atter en gang si at forståelsen min for denne fanesaken er tapt..

Jeg har ingen ønsker om å være en del av et samfunn hvor Bibelen er Guds ord, og skal tolkes i den retning vinden blåser. Jeg har venner som er både homofile og kristne, og skammer meg på Kirkens vegne over fordømmelsen. Hvorfor kan ikke alle ønskes velkommen inn i Kirken, og inn i velsignelsen?

 ”Gud er kjærlighet”, sa en prest til meg en gang. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er, ”på hvilke betingelser?”. Betingelser som ikke Bibelen setter for kjærlighet, men mennesker. Helt vanlige mennesker, som syns det er på sin plass å dømme andre for sin seksuelle legning, og som helt glemmer både Bibelen og nestekjærlighet på sin vei mot Paradis. Så vidt jeg husker, står det i trosbekjennelsen noe om en som sitter ved Gud den allmektiges høyre hånd. Han som en dag skal komme tilbake og dømme levende og døde. Det er da det plager meg slik, at det går noen på bakkenivå allerede i dag, og gir seg selv retten til å dømme og bestemme hvem som har ”evig fortapelse” klistret i panna, og hvem som skal få tilgivelse for sine synder. Avslutningsvis vil jeg takke for et innlegg som har vekket mange følelser hos meg. Jeg vil også takke for at du fikk en ”hedning” som meg til å hente fram et par tykke bøker fra hylla, som ikke har vært lest på en stund. Jeg har lært mye, og filosofert mye de siste ukene. Takk for det.



Vil for øvrig også henvise til en annen blogg som tar opp denne problemstillingen på en litt mer humoristisk måte: http://pappahjerte.blogg.no/1397072598_inne_i_varmen_er_det_.html







(bildet er lånt fra detgodeord.no)

-M-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar